Agios Nikolaos
høsten 2003
De
siste årene har vi forsøkt å få anledning til en uke i Hellas i
månedsskiftet september/oktober. I år gikk
turen til Agios Nikolaos på Østre Kreta, som var et helt nytt område for
oss, da vi aldri har vært øst for Iraklion tidligere.
Turen fikk en meget god begynnelse, da vi fikk sete ved nødutgangen, og
jeg for en gangs skyld kunne strekke mine ben ut under flyturen.
Vi reiste om kvelden, slik at bussturen fra flyplassen
til Ag Nikolaos gikk i mørke, så vi fikk ikke sett noe underveis. Vi var
ikke fremme før en halv time etter midnatt, så vi gjorde som vi pleier når
vi kommer sent frem, setter koffertene fra oss på gulvet og går direkte ut
i byen. Vi liker best å bo så sentralt som mulig, det gjorde vi også denne
gang. Det meste var stengt, men vi fikk da tatt ut Euros i en automat, og
fikk kjøpt med litt drikkevarer til hotellet.
Den
neste dag var vi klare til å utforske byen. Ag. Nikolaos er en
forholdsvis nyere by, og har ikke den sedvanlige ”gamlebyen” de fleste
byer kan fremvise. Den ligger i et kupert område, med bakker opp og
bakker ned, delvis med trapper. Vi som liker å gå og gå rundt og se oss
om, fikk mer mosjon på den uken enn vi har fått i de fleste byer vi har
besøkt. Byen i seg selv er ikke spesielt interssant, og den kommer nok
ikke til å bli en favoritt vi kommer til å vende tilbake til ofte.
Det
finnes gode strender nær sentrum, både midt i byen, i sør og i nord.
Stranden i sør er den beste, med et pent parkanlegg med servering og
skygge, hvis man måtte ønske det. Selv er jeg ikke spesielt opptatt av
bading og soling, så det var et behagelig sted å vente på Margrethe mens
hun hadde sin daglige tur på stranden og i havet. Den lille sentrale
stranden var også for så vidt et godt sted å vente på henne, omkranset som
den er av tavernaer og snack-barer. Det ble en del helliniko sketo (gresk
kaffe uten sukker) på et av disse stedene i løpet av uken….. muligens
også en Mythos …. eller to….… tror jeg… (gresk øl).
Byen har et stort utvalg av restauranter og tavernaer. Og her gjelder det
samme som i Chania og Rethymnon, stedene er generelt – med hederlige
unntak kanskje- dyrere og dårligere når man holder seg i det mest
populære området ved havnen og rundt den lille sjøen som ligger midt i
sentrum. Etter lokale anbefalinger fant vi et lite sted som ikke så
særlig imponerende ut, det så faktisk ikke ut til å inneholde noen taverna
i det hele tatt, men som hadde meget god og rimelig mat. Alle de gjestene
vi så de gangene vi var der, var greske, vi var de eneste turister.
Derfor vil jeg ikke oppgi navnet her, det er et sted de spesielt
interesserte kan lete seg fram til. Et lite tips kan være at hvis man går
mot sykehuset, er man på vei i riktig retning, sånn noenlunde.
Av
andre restauranter likte vi absolutt best ”Ofou to lo” helt ytterst ved
den sentrale lille badestranda. Lammet med ost vi fikk der, er noe av det
beste vi har spist på Kreta. Hyggelig eier, som vi prata en god del med.
”Itanos” inn fra plassen på toppen av gågaten, var også et hyggelig sted
med god mat.
En
av dagene ble ”Turismens dag” feiret med stor festivitas. Det begynte med
at vi fikk tsikoudia (raki) og sukkertøy da vi bestilte kaffe på stranden,
og en rekke andre steder, og fortsatte med stor folkefest om kvelden.
Tale av borgermesteren, en flott konsert med folkemusikk og mer moderne
lokal musikk, dans og mer til. En stor utstilling av det beste de større
hotellene i byen kunne frembringe av kjøtt- og fiske anretninger med
fantastisk utskårede meloner og andre frukter.. utrolige kaker i alle
varianter osv. Og selvfølgelig kunne vi få smaksprøver, med dertil
hørende små glass med raki og store glass med øl, alt spandert av
hotellene. Både vi og mange andre gikk så mange runder rundt og fikk
smaksprøver, at det overhodet ikke var nødvendig å spise noen middag
etterpå. Ikke var det nødvendig å oppsøke noen bar heller, for den saks
skyld. En meget hyggelig kveld, og noe av det hyggeligste var at hele
lokalbefolkningen deltok i arrangementet, jeg tror de var i klart flertall
sammenlignet med turistene. Et fyrverkeri som jeg tror overgikk Tivoli i
København avsluttet kvelden.
Denne gang leide vi ikke bil og kjørte rundt. Vi tok imidlertid bussen
til andre byer et par av dagene.
Elounda var et typisk turiststed 12 km fra Ag. Nikolaos, helt dominert av
hoteller og restauranter rundt en gammel fiskehavn. Det mest imnponerende
var det lokale supermarked, som tydeligvis hadde gått gjennom en rekke
utvidelser inn i de merkeligste rom og kriker og kroker, og muligens
nabobygninger. De hadde ALT der tror jeg. Elounda så ut til å være et
helt OK sted på linje med mange andre tilsvarende steder, men ikke noe
særlig mer, hvis man ikke er spesielt interessert i den siste kolonien for
spedalske i Europa, som ligger på ei øy utenfor byen og er den store
attraksjonen.
Ierapetra, på sydsiden av Kreta, ca 4 mil fra Ag. Nikolaos, virket
imidlertid som en meget hyggelig by. Den blir for øvrig regnet som den
sydligste by i Europa. Byen har et gammelt fort og en gammel bydel å
vandre i. Turismen er konsentrert om havneområdet, og resten av byen
hadde et ekte gresk preg. Det er en by som er sentral i et område med
jordbruk, mest grønnsakdyrking, og bærer preg av det. Mange av produktene
blir foredlet lokalt i byen, ble det sagt. Det var faktisk en by vi kunne
tenkt oss å reise til for en uke eller to en gang, hvis muligheten byr
seg.
Hva
så med været på den tiden av høsten?, er det noen som spør. Dag eller
natt, vi så ikke noen temperatur under 22 grader, og ingen over 29,
bortsett fra at den muligens passerte 30 i Ierapetra. For oss er det den
temperaturen vi ville ha bestilt hvis vi kunne.
Noe
jeg har glemt? Få med dere gatemarkedet på plassen foran sykehuset, og
tilstøtende gater, på onsdagen. Ikke så stort som lørdagsmrkedet i
Chania eller torsdagsmarkedet i Rethymnon, men en fin avveksling.
Som
sagt, vi hadde en fin uke i Agios Nikolaos, men nå som vi har vært der,
blir det antagelig en tid før vi reiser tilbake. Det er andre steder vi
lengter mer tilbake til!
Kretahilsen John Svoldal |
